 Teikninga
viser eit skjematisk snitt av jordskorpa. Olje og
gass vert danna frå 1,5 km og nedover i jorda.
|
Når plantar og dyr døyr,
rotnar dei. Bakteriar, soppar, meitemakkar og
andre småkryp og åtseletarar hjelper til med
nedbrytinga. Etterkvart er restane etter plantane
og dyra vorte til god og næringsrik mold. Slik
går karbon og andre stoff vidare til nytt liv. I slike
nedbrytingsprosessar blir det frigjeve metangass.
Nokre
gonger blir dei daude plantane og dyra dekte av
leire, sand og grus før dei får rotna ned. Det
kjem då ikkje oksygen (O2) til, og
forrotninga stansar. Etterkvart som stadig meir
sand og grus legg seg til, og sedimentet blir
tjukkare og tyngre, blir det større press på
dei nedre delane. Då aukar trykket og
temperaturen. Når trykket og temperaturen blir
høgt nok, vert det danna olje og gass. Gass vert
danna ved høgare trykk og temperatur enn olje.
|
| Denne prosessen tek millionar
av år. Dei plante- og dyrerestane som no er
omdanna til olje og gass (Nordsjøen), levde i trias-, jura-, krit- og tertiærtida. Sanden og grusen,
sedimentet, vert til stein. Slik stein, som vert
kalla sedimentære bergarter, er ofte porøs.
Jordskorpa
er store plater som flyt oppå mantelen. Desse platene
rører seg heile tida. Nokre gonger kan me sjå
resultatet av denne rørsla - jordskjelv og
vulkanutbrot. Fjellkjedene er òg eit resultat av
at jordplatene kolliderer.
|