" Entreprenørskap er ikke et fag, men en holdning. En viktig forutsetning i arbeidet med å fremme entreprenørskap er å tilrettelegge for et læringsmiljø der barn, unge og voksne får praktiske erfaringer med å delta i en prosess der det skapes materielle og kulturelle produkter og tjenester som har en verdi og betyr noe for andre" (Tidlegare statssekretær i KUF, Astrid Søgnen).

Elevbedrifta skal gje høve for elevane til å tenkja nytt og utradisjonelt i forskjellige faglege samanhengar. Elevbedrift i skulen er ikkje ein form for spesialutdanning. Deltakarane i ei elevbedrift er generalister. Elevbedrifta vektlegg å arbeida sjølvstendig, men også i samarbeid med andre for å nå sine mål, ved å se dei ulike faga i ein samanheng. Det tverrfaglege aspektet er sentralt her, slik at elevane skal sjå nytten av dei ulike faga. Skulen legg grunnlaget for den seinare spesialiseringa til elevane. Elevbedriftene bør helst vera basert på lokale ressurser. Elevane tileignar seg på denne måten større kjennskap til lokalmiljøet. Elevbedrift er ein egenaktivitet der elevane opplever at dei er med på noko som tyder noko både for dei sjølve, og omverda.

 

Eit av hovudmåla med ei elevbedrift er at elevane skal bli meir kreative og læra å meistra ulike oppgåver og krav, og erfare kva dei sjølve kan få til.

Dei erfaringane elevane skaffar seg i arbeidet med ei elevbedrift, kan vera med å motivera og inspirera elevane til seinare etableringar. Møte med den institusjonaliserte delen av samfunnet, som til dømes bankvesen, media, stat og kommune, er med på å utvikla entreprenørskapstanken. Elevane får kunnskap om samanhengane i samfunnet, dei lærar seg sjølve betre å kjenna, og dei får erfara at ingenting står og ventar på dei den dagen ein har fullført utdanninga. Ei anna viktig erfaring eleven får gjennom dette arbeidet er forståing for eigne og andre sine roller som arbeidstakarar, og samanhengane mellom de ulike stillingane.