Båtene som ble brukt var små, derfor kunne ikke fisket foregå langt til havs - ute på de store fiskebankene. Fiskerene brukte gjerne en fembøring. Fisket foregikk med juksa og dorg. Fiskerene ville ikke bruke garn, fordi de trodde at disse ville skremme bort fisken. Kjøpmennene prøvde å påvirke fiskerene til å bruke garn, til slutt prøvde noen og de fikk veldig god fangst. Etter dette ble de mer vanlig med garnfiske.

På 1800 tallet startet ishavsfangsten. Båtene de brukte var små, men hadde dekk. Det viste seg fort at disse båtene ikke egnet seg for slik fangst. De var dårlige til å ta seg igjennom isen, og mange kom aldri tilbake.

Først i 1824 begynte kjøpmennene i Hammerfest til å satse skikkelig på ishavsfangsten. De kjøpte inn galeser, slupper, lodjer og brigger. Disse båtene kunne overvintre og gjøre flere turer om året. Vinterturene var farlige så disse forsvant gradvis, men turene om sommeren ble stadig flere. Utbytte av turene var gode. Fangsten bestod av hvalross, sel, isbjørn, rein og ederdun.

I 1830 årene ble det dårligere fangst og ishavsfisket minket.