Bosetningsmønsteret langs kysten vår
har alltid stått i nær tilknytning til sjøen.
Steinalderfolket som bodde her sanket skjell i fjæra, de fisket
og levde av de
ressurser som var i naturen.
Opp gjennom hele historien har menneskene ført kampen for
å overleve.
I Johan Boyers bok "Den siste viking" får vi være med på
lofotfiske og møte naturen
usminket og røff. Å være fisker var et barskt liv
som krevde mot og styrke. De var vant
til å kjempe mot naturkreftene. I kampen for å skaffe føde
for seg og familien sin satte
mange fiskere liv på spill. Mange ganger gikk det også
galt. Da ble det ille for hun som
satt heime og skulle fostre opp mange barn alene.
Fra å være et naturfolk der vi var sjølforsynt med
alt vi trengte, er vi i dag blitt
avhengig av at andre skaffer oss føde. Vi kjøper det
meste av det vi trenger.
Med denne utviklingen er viktige kunnskaper i ferd med å
glemmes, eller allerede er blitt glemt. Mange barn har i dag
et spinkelt er-
faringsgrunnlag. Erfaring gjennom praktisk arbeid har falt bort. Kunnskapen
som elevene tilegner seg er stort sett teoretisk. Praktisk erfaring
er verdifull fordi den
er opplevd, erfart og utprøvd av elevene sjøl.
Vi vet at mennesker blir påvirket av miljøet de
vokser opp i og er en del av. Alle er
tjent med et rikt og livskraftig nærmiljø hvor ungene
kan skaffe seg erfaringer..For mange
kystsamfunn er fraflytting og nedleggelse
av arbeidsplasser en del av nyhetsbildet. Mange blir tvunget
til å flytte fordi det ikke lenger
finnes livsgrunnlag. Utviklingen har ikke bare vært positiv.
Takket være mange ildsjeler er kystkulturen igjen kommet i fokus
om enn på en annen
måte enn før.
Vi ser at har verdier vi må verne om.Her i Halsa har vi
fått geitbåtmuseum og Otnesbrygga
er blitt et begrep. Om sommeren kommer mange hit for å se på
båtene og oppleve den spesielle
atmosfæren her.
Mange forbinder i dag sjøen med fritid og rekreasjon. Å
koble av på sjøen etter en hektisk
arbeidsuke er noe mange setter pris på. La barna også få
den sjansen når de en dag blir voksne.
|