Å arbeide med tema/prosjekt krever at elevene føler ansvar for egen læring. Det er derfor viktig at vi begynner tidlig slik at elevene blir vant til denne arbeidsformen. 
Det er lurt å begynne i det små og så heller utvide arbeidet når elevene er modne for det. 
Det er ikke meningen at læreren skal slite seg ut. Det kan lett skje dersom oppgavene blir for store for elevene og læreren skal lose det hele trygt i havn. Da kan det bli lenge til neste gang. 

Elevene er født nysgjerrige. Det er viktig at skolen stimulerer og lar elevene få bruke den iboende trangen til å utforske og undersøke alt omkring seg. 

Klasserommet alene er et kjedelig lærested for elevene. Kunnskapen blir teoretisk og fjern 
fordi den mangler erfaring. Ved å komme ut av klasserommet kan kunnskapen bli virkeliggjort. 
Elevene lærer samtidig som de erfarer. Ingen blir flink til å ro ved å lese om det i ei bok. Vi kan lese oss til hvordan det skal gjøres, men vi må erfare det sjøl. Slik er det med mye av kunnskapen i livet vårt. Det er gjennom erfaringer vi lærer mest. 

Elever som føler de kommer til kort i klasserommet, kan oppleve å bli ressurspersoner 
i en praktisk sammenheng. Rollebytte fra klasserommet kan gi et friskt pust både for elever og lærer. 

I tema og-prosjektarbeid er arbeidsformen som regel gruppearbeid. Samarbeid, problemløsning og sosial trening blir mer naturlig i reelle situasjoner. Da blir samarbeid en forutsetning for at de skal kunne greie å løse oppgavene. 

Under elevsamtaler som klassen hadde før jul hadde alle sammen positive ting å si om 
FISKE OG SJØBRUK. De opplevde arbeidet som vellykket og så fram til neste gang de skulle 
få komme i gang med et lignende arbeid.