Romantikken var en retning innen kunsten som oppsto mot slutten av 1700-tallet som en reaksjon på opplysningstidens ensidige dyrking av fornuften. Romantikerne var i sin diktning, som i hovedsak var lyrikk, opptatt av fantasi, følelse og skjønnhet. Etterhvert gled den de fleste steder over i nasjonalromantikk.

De viktigste navn i Norge i denne perioden var Wergeland og Welhaven.