Nasjonalromantikken var en retning innenfor kunsten, ikke bare litteratur, som kom til Norge i første halvdel av 1800-tallet og varte fram til den ble avløst av realismen ca. 1870. Den var en videreføring av romantikken, men i tillegg var kunstnerne opptatt av sitt eget folk og dets historie og tradisjoner. I Norge var det bondekulturen som var viktigst. 

En rekke av forfatterne som er beskrevet på disse sidene skrev i den nasjonalromantiske stilen. Wergeland må nevnes som den første, men denne perioden startet for alvor i Norge med eventyrsamlingene til Asbjørnsen og Moe. Aasen og Vinje var også nasjonalromantiske i sin diktning, og både Bjørnson og Ibsen var i begynnelsen nasjonalromantiske diktere.

Men også innen andre kunstarter skjedde det mye i denne perioden. Både i musikk (Ole Bull, Edvard Grieg) og billedkunst (J.C.Dahl, Tidemand og Gude) er det mange navn som har fått betydning i norsk historie.