Jørgen Engebretsen Moe ble født i Hole på Ringerike i 1813, og var bondesønn. Selv om han skrev en god del på egen hånd, er det gjennom samarbeidet med P. Chr. Asbjørnsen og innsamlingen av norske folkeeventyr han har en stor plass i norsk litteraturhistorie.
Moe traff Asbjørnsen på et artiumskurs hos en prest på Ringerike, og mesteparten av eventyrene ble samlet inn på innlandsbygdene på Østlandet, selv om Moe av og til dro noe lenger. Mens Asbjørnsen var mest interessert i kortere historier og skjemteeventyr, var Moe mer opptatt av de mer alvorlige under- og legendeeventyrene, der guddommelige personer spilte en viktig rolle, som f.eks. Gjertrudsfuglen.
Moe hadde også gjennom eventyrene stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket -se siden om Asbjørnsen.
Men i tillegg til innsamlingen og nedskrivingen av eventyr og sagn skrev også Moe mye eget stoff. Han ga ut en rekke dikt, Fanitullen er kanskje det mest kjente, og blant annet den kjente barneboken I brønnen og i tjernet, der handlingen bygger på barndomsminner fra Ringerike.
Moe ble etter sin virksomhet som eventyrsamler prest og senere biskop i Kristiansand. Han døde i 1882.
Oversikt over viktigste verker
NORSKE FOLKEEVENTYR, 1841(sammen med P.Chr. Asbjørnsen)
DIGTE, 1849
I BRØNDEN OG I TJERNET, 1851
AT HÆNGE PÅ JULETREET, 1855
EN LITEN JULEGAVE, 1860
SAMLEDE SKRIFTER, 1877