Biografi
Henrik Wergeland ble født 17. juni 1808
i Kristiansand. Faren hans, Nicolai, var en av Eidsvoldsmennene. Da Henrik
var 9 år gammel flyttet familien til Eidsvold, og betydningen dette
stedet hadde (og fortsatt har) i norsk historie fikk mye å si for
ham. 11 år gammel ble han sendt til hovedstaden for å gå
på skole, og bare tretten år gammel fikk han trykt sin første
fortelling i Morgenbladet.
Han begynte etterhvert å studere teologi,
og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania.
Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle
utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning.
Dette førte til at han engasjerte seg
i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske
skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det
danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første
skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt om i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. Den dag i dag legger norske jøder ned en krans ved Wergelands grav 17. mai.
17. maifeiringen med barnetog er forøvrig også Henrik Wergelands fortjeneste- det var han som startet denne tradisjonen! Den kjente "Vi ere en nasjon vi med" er det han som har skrevet.
Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker,
selv om han også skrev noen skuespill og en del essays av betydning.
Han var sterkt preget av den romantiske
perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten
å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven
og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland,
Patriotene.
Enkelte ganger endte faktisk disse diskusjonene
med slagsmål!
I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel. Folkemengden som fulgte kisten hans til graven var den største til da ved noen begravelse i Norge.
DIGTE, FØRSTE RING, 1829
SKABELSEN, MENNESKET OG MESSIAS, 1830
SPANIOLEN, 1833
DIGTE, ANNEN RING, 1833
BARNEMORDERSKEN; SKUESPILL, 1835
CAMPBELLERNE, 1838
POESIER, 1838
JAN VAN HUYSUMS BLOMSTERSTYKKE, 1840
SVALEN, 1841
NORGES KONSTITUSJONS HISTORIE, 1841-43
JØDESAGEN I DET NORSKE STORTHING, 1842
JØDEN, 1842
DEN ENGELSKE LODS, 1844
JØDINDEN,1844
MENNESKET. EPISK DIKT, 1845
HASSELNØDDER, 1845