|
En bok er en god bok for barn, bare hvis de bryr seg om å lese den. Med det mener jeg at interesse og engasjement bør være utgangspunktet for all undervisning. Men for at en tekst skal egne seg som læremiddel, må den stimulere til, eller øve opp, en ønsket adferd. Folkeeventyrene oppfyller flere av de krav som stilles til god barnelitteratur, særlig gjelder dette krav til språklig presisjon, og en klar og levende beretning. Folkeeventyrene vil, på grunn av sin popularitet, oppfylle mål som å stimulere barns leselyst og fantasi, gi lesetrening og leseopplevelse. Gjennom aktiviteter der eventyrene inngår kan barn tilegne seg forskjellige kunnskaper og ferdigheter.
Vil du være med videre på sida mi skal vi snakke litt om folkeeventyr.Folkeeventyrene handler om relasjoner, både innen familie og mellom slekter. De handler om forholdet mellom barn og foreldre, om det å bli voksen, om hvilke egenskaper som må til for å kunne opprette et godt forhold til det annet kjønn, om moderlighet, og om faderlighet. De inneholder gammel visdom om livets utvikling, om adskillelse og kamp, om sorg og angst, om frigjøring og kjærlighet. Folkeeventyrene gir tydelig uttrykk for hvilke holdninger som er de ideelle og hva som skjer når følelsene kommer på avveie. De forteller også om hvordan vi skal kunne reparere skadene og finne veien til det gode liv.
Vi skal konsentrere oss spesielt om den gruppen av folkeeventyr vi kaller undereventyr. Disse eventyrene forteller om overnaturlige og magiske skikkelser, gjenstander og hendelser i en verden der realitet og magi eksisterer side om side. Vi skal snakke om undereventyrenes litterære verdi og hvor vidt de pedagogisk er egnet til bruk i undervisningen i skolen. Skal også se på eventyrenes etiske og livssynsmessige verdier og den påvirkning disse kan ha på barn.
|