Treblåsere
Navnet treblåsere kan være noe misvisvisende. Instrumentene blir kalt
treblåsere fordi det før i tiden var vanlig å lage disse instrumentene av tre. Idag
lages de også av andre materialer. Fløyta er ofte laget av sølv(sølvlegering). Plast
og ebonitt er også mye brukt på noen av instrumentene. Hardt tre er likevel det
viktigste materialet i flere av treblåserne og utgjør kjernen av instrumentet.
Hos alle treblåserinstrumentene oppstår lyden ved at luften som blåses inn i
instrumentet settes i regelmessige svingninger. Disse svingningenen treffer øret vårt
som lydbølger.
Treblåserene ble til i løpet av det 18. århundre og har siden den tid vært en viktig
del av symfoniorkesteret. Med sitt store toneomfang - 7oktaver til sammen - og sitt
varierte klangbilde, bidrar gruppen ofte med solospill og dobbeltspill sammen med f.eks. strykerne.
Fløyte
Moderne fløyter lages av metall, vanligvis en sølvlegering.
Instrumentrøret er satt sammen av tre deler: Den første kalles "hodet" og på
den sitter munnstykket. Mellomelen og "foten" har hull og klaffer. En vanlig
fløyte har 15 klaffer. Noen klaffer er sammenkoblet for visse toner.
Fløyta som er avbildet her er en tverrfløyte. Som det fremgår av navnet, holdes fløyta
på tvers mens det spilles på den. Tverrfløyta står i G-nøkkelen og låter som den
står notert.
Piccolofløyte er en tilnærmet kopi av
tverrfløyta, bare halvparten så stor. Den lages ofte uten fotstykke. Piccolofløyta
klinger omtrent èn oktav høyere enn tverrfløyta og er symfoniorkesterets
"høyeste" intrument.
Fløyta er et meget anvennelig instrument som en kan spille nesten all slags musikk på.
Den er ofte brukt som solo-instrument sammen med filolinene.
Obo
Obo er laget av hardt tre. Instrumentet er ca. 60 cm langt og består av
tre deler: Overstykket og understykket med hull, klaffer, ringer og briller, og nederst
schallstykket eller "klokkestykket".
Obo blåses ved hjelp av et munnstykke som er sammensatt av to rørblad (sukkerrør).
Oboen krever mye luft og høyt trykk for at lyden skal bli god.
Oboen noteres i G-nøkkelen og klinger som den står skrevet.
Engelsk Horn
Engelsk horn hører til samme familie som obo, men er noe større. Omfang
og noteringsmåte er nesten det samme som for obo, men den klinger en kvint dypere og er
derfor et såkalt "transponerende instrument".
I orkesteret brukes engelskhornet mye som solo-intrument på grunn av den særegne,
gjennomtrengende og fyldige tonen.
Fagott
Fagotten består av fem hoveddeler: To paralelle trerør - et kort og et
langt - som stikker ned i et dobbelt rør, kalt "støvelen". Munnstykket er
festet til et metallrør som er bøyd og fører inn i det korte trerøret. Øverst på det
lange røret sitter klokkestykket. Fagott har i likhet med Obo dobbelt rørblad.
Fagott er et bassinstrument og noteres i f- eller c-nøkkelen.
Den vanlige fagotten lages bare i en størrelse og regnes ikke som et transponerende
instrument.
Kontrafagott
Kontrafagotten er dobbelt så stor som den vanlige fagotten. Den klinger
en oktav dypere enn fagotten. Røret som er laget av tre er over fem meter langt og foldet
sammen seks ganger.
Kontrafagotten er tung å blåse fordi den krever mye luft og stort trykk. Den er
orkesterets dypeste blåseinstrument.
Klarinett
Klarinetten er som regel laget i hardt tre, men forekommer også av metall
eller kunststoff.
Den har munnstykke med et enkelt rørblad på undersiden. Klarinetten består ellers av
flere deler: pærestykket som finnes rett under munnstykket, overstykket og understykket
med hull, klaffer, ringer og briller. Nederst på klarinetten finner vi klokkestykket.
Klarinetten har mange hull som enten dekks med fingrene eller med klaffer. Den har det
mest kompliserte klaffesystemet av alle treblåserne.
For å lette spillemåten i tonearter med mange fortegn bruker en i orkesteret 3
forskjellig stemte klarinetter; A-, B- og C-klarinett. De to første er de
vanligste. I militære orkester er det vanlig å bruke en Ess-klarinett.
Bassklarinett
Bassklarinetten er nesten dobbelt så lang som klarinetten og litt
tykkere. På grunn av størrelsen dekkes alle hullene av klaffer. Røret er bøyd i begge
ender.
Bassklarinetten har også enkelt rørblad. Den klinger en oktav dypere en klarinetten.
