Strykere
Strykerne er de mest tallrike instrumentene i symfoniorkesteret. Tilsammen
har de et stort toneomfang og de kan fungere både som bass-og soloinstrument
Hos strykeinstrumentene oppstår tonen når strengene strykes med en bue som setter dem i
regelmessige svingninger.
Strengene er spent fast over en klangkasse som forsterker lyden.
De fleste strykeinstrumentene er stort sett like i form, men har forskjellige størrelse.
Jo større instrumentet er, jo mørkere lyd kan man få frem ved å spille på det.
Fiolin
Fiolinen er i likhet med de andre strykeinstrumentene laget av tre. Bunnen
vnligvis av lønn, lokket av gran. Materialenes kvalitet har stor betydning for klangen.
Fiolin er det viktigste instrumentet i strykegruppen. Den har fire strenger som blir stemt
kvintvis i forhold til hverandre.
Fiolinisten har fiolinen på skulderen mens haken hviler på en skål i enden av fiolinen.
I orkesteret inndeles fiolinene i to grupper: førstefioliner og annenfioliner.
Førstefiolinene spiller gjerne melodistemmen i et stykke.
Bratsj
Bratsj er svært lik fiolinen i utseende og størrelse. Den er en
sjuendedel større enn fiolinen og den er stemt en kvint dypere.
Strengene er tykkere og mindre strammet enn på fiolinen. Bratsjen har en behagelig klang
og kan sammenlignes med alt-stemmen i et kor. Det er sjelden man bruker bratsj i
solopartier i musikkstykker.
Cello
Cello tilhører den mørkere og større delen av strykeinstrumentene.
Strengene er omtrent dobbelt så lange som fiolinen i tillegg til at de er tykkere og
kraftigere. Den er stemt kvintvis en oktav dypere enn bratsj.
Cellisten sitter på en stol bak instrumentet mens han spiller. Det er en stang på
undersiden av celloen som er festet til en treplate som ligger på gulvet. Dette er for å
unngå at celloen skal gli.
Kontrabass
Kontrabassen er orkesterets største instrument. I form skiller den seg
fra de andre strykerne ved at den som oftest er flat i bunnen. Noen er allikevel buet i
bunnen for å få bedre klang. På grunn av bassens størrelse er det vanlig at musikeren
spiller stående. Kontrabassen lages enten med fire eller med fem strenger med C som
dypeste tone.
Buen til kontrabassen er tykkere, kortere og stivere enn buene til de andre
strykeinstrumentene. Det er ikke uvanlig at musikeren bruker fingertuppene til å klimpre
på strengene istedet for å bruke buen.
Harpe
Harpen hører ikke til strykerne i symfoniorkesteret, men er allikevel
tatt med her fordi det er et strenginsrument.
Harpen er et gammelt strenginstrument som ble tatt i bruk allerede i det 12. århundre f.
Kr. Den moderne konsertharpen med syv pedaler ble oppfunnet i 1810. I symfoniorkesteret
brukes en eller to harper.
Harpen har 47 tarmstrenger og stemmes diatonisk i C-dur. Ved hjelp av pedalene kan
hver tone heves eller senkes et halvt trinn slik at en lett kan spille i diatonisk i
samtlige tonearter. Pedalene virker ikke på de to dypeste strengene.
Harpen spilles med alle fingrene unntatt lillefingrene. Strengene dempes med håndbaken,
håndflaten eller underarmen.
