Startside

Janitsjarkorps

Brasskorps

Treblås-
instrument

Messing-
instrument

 

Tilbake til:
Perkusjon 


Rytmeinstrument finns det eit utruleg stort utval av. Ein kan bruke enormt mange ulike ting til å lage rytme med. Komponistar har gjennom tidene lagt opp til bruk av alt frå amboltar til skrivemaskiner for å få ulike effektar, berre fantasien set grenser.

I denne oversikta er mange av dei mest vanlege rytmeinstrumenta med, men det er umogleg å få med alle.

Claves/Rytmepinnar
Kastanjettar
Cymbalar
Maracas
Raspetre
Tamburin
Triangel
Bjeller
Treblokk
Slapstick
Cabasa
Gong
Vibraslap

Claves/Rytmepinnar:

Rytmepinnar/Claves

Claves, eller rytmepinnar som dei vert kalla på norsk, er to pinnar av hardt tre som gjev lyd ved at dei vert slått mot kvarandre. Vanlegvis er pinnane 20 - 25 cm. lange. Instrumentet vart utvikla på Cuba, truleg av afrikanske slavar, på 1800-talet.

Kastanjettar: 

Kastanjettar

Kastanjettane består av to skålforma trestykke som er festa saman. Lyd får ein ved å slå desse delane saman.
Kastanjettane er som regel frå 2,5 til 5 cm. store. Opphavet til kastanjettane er litt usikkert, truleg kom dei frå Egypt eller Hellas, men instrumentet vart vidareutvikla dit det er i dag i Spania.

Cymbalar: 

Cymbalar

Cymbalar er metalltallerknar i ulike storleikar. Lyd får ein ved å slå på cymbalen med ei stikke eller slå to cymbalar mot kvarandre. I begge høva vert det vibrasjonar i cymbalane som fører til lyd. Cymbalen har ei svak krumming i forma, og er litt høgare på midten der handtaket er festa.
Vanlegvis er cymbalane mellom 35 og 55 cm. store.

Cymbalane kjem frå Assyria/Irak og kom til vesten via Tyrkia på 1800-talet.

Maracas: 

Maracas

Maracas lagar lyd ved at du ristar på dei. Maracas høyrer saman i par som har litt ulik tone. Opphavet til maracas finn ein i Latin-Amerika.

Raspetre: 

Guiro

Raspetreet har rifler i overflata, noko som gjer at det kjem lyd når ein dreg ein hard trebit over den. Ofte vert lyden forsterka  ved å ha holrom i instrumentet. Det mest kjende raspetreet heiter guiro.

Guiroen er vanlegvis omlag 41 cm. lang. Opprinnelsen til instrumentet finn ein i Latin- og Sør-Amerika.

Tamburin: 

Tamburinar

Tamburinen er kjent heilt tilbake til Bibelske tider. Den stammer truleg frå Egypt eller Irak. Tamburinen er ei ramme som har eit skinn over seg, og såleis kan brukast som ei tromme og/eller bjeller som ein kan bruke til å lage raslelydar.

Triangel: 

Trianglar

Triangel består av ein rund stålstav som er bøgd i tre like lange delar med eit hjørne ope. Triangel førekjem i mange ulike storleikar. Ein spelar på triangelet ved å slå med ein eller to stålstavar anten utanpå triangelen eller inne i eit hjørne.

Bjeller: 

Fleire bjeller festa saman   Enkle bjeller

Bjeller finnst i mange ulike utgåver og utformingar. Det finst enkle bjeller som berre kan lage ein tone, og det finst bjeller som er festa saman. Eit døme på det siste er kuge. Kuge har to bjeller som er festa saman og dei to bjellene har ulik tone. Instrumentet er omlag 28 cm. langt. Kuga stammer frå Hausafolket i Niger eller Nigeria

Treblokk: 

Treblokker

Treblokkene får ein lyd på ved å slå på dei med ei stikke. Hol i treblokka sørger da for ressonans.
Treblokkene er vanlegvis opp til 18 cm. lange. Instrumenetet kom opprinneleg frå Kina.

Slapstick

Slapstick

Dette instrumentet består av to trestikker som er festa saman i den eine enden og litt adskilde i den andre enden. Lyden får ein ved at dei to trestikkene slår mot kvarandre. Lyden ein får vert eit skarpt smell.

Cabasa: 

Cabasa

Gong: 

Gong

Gong er eit viktig tradisjonsinstrument  frå Søraust-Asia. Gongen er ei stor, rund metallplate, vanlegvis bronseplate, festa til eit stativ.Opprinneleg vart det ofte brukt mange gongar med ulike tonar, men i orkester- og korps- tradisjon vert det vanlegvis berre brukt ein stor gong.
Ein slår på gongen med ei kraftig klubbe kledd med filt eller lær.


Vibraslap: 

Vibaslap

Vibraslap kjem frå Latin-Amerika.